Ytringsfrihet

Ytringsfrihet handler om retten til å ytre seg til å gi eller motta informasjon. Det er tre hovedbegrunnelser for ytringsfrihet:

Sannhetsargumentet bygger på at bedre innsikt nås gjennom meningsutveksling og dette har gjennom historien vært det sterkeste argumentet for ytringsfrihet. 

Demokratiargumentet bygger på at et fungerende demokrati forutsetter åpenhet og kritikk rundt de prosessene som utgjør grunnlaget for vår forståelse av virkeligheten.

Dannelseargumentet bygger på de to andre argumentene, men legger vekt på at individet utvikler seg til et selvstendig menneske gjennom å delta i frie debatter.

Opphavsrett - Mediemøter 2

Opphavsrett er en lov som handler om kopiering og rettigheter til åndsverk. Åndsverk er et verk laget av en eller flere personer og kan være det meste fra bøker og foredrag til programvare for datamaskiner. Hvis man kopierer åndsverket direkte, bryter man opphavsretten. Hvis man derimot leser en tekst og formidler det på en annen måte og gjør det til sitt eget regnes ikke dette som et brudd på regelen. Opphavsretten verner åndsverket nøyaktig slik det er skrevet, men det gjelder ikke for tankene og ideene rundt åndsverket.

Når man skaper noe, har man opphavsrett til dette produktet. Man kan selge rettighetene til personer  som da får rett til å for eksempel trykke opp bøker. Dette kalles rettighetshavere. 

Selv om det ikke er lovlig, er det svært mange som laster ned for eksempel musikk gratis uten plateselskapets tillatelse. Man bryter da loven ved å ha laget kopi av det opprinnelige verket noe som fører til at eieren ikke tjener penger. 

Spørsmål og svar

1. Hva er forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk?
- Forskjellen på dette er at nåe man stjeler noe fysisk mister eieren sin eiendel, mens når man kopierer noe ulovlig vil eieren fortsatt ha åndsverket, men eieren taper på andre måter som at det kan bli spredt videre og føre til tap av inntekter.

2. Hva er et åndsverk?
- Et åndsverk er et verk laget av en eller flere personer. Eksempler på dette er bøker, cd, filmer, osv..

3. Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmannen har? Og hvem tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?
- En opphavsmann er den som har laget åndsverket, og de viktigste rettighetene er at man kan selge åndsverket som man vil. Forlag og plateselskap tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen. 

4. Hva menes med kopiering til privatbruk?

- Det er lov til å legge inn en kopi av en kjøpt CD inn på sin egen data eller mp3-spiller. I dag er det lov til å låne vekk din kjøpte CD til en person. Personen har lov til å kopiere den inn på sin egen data eller mp3-spiller.

5. Hva er sitatrett?

- Man må merke sitatet tydelig, og man må skrive hvem som har skrevet/sagt det, og hvor personen har skrevet/sagt det.

6. Hva er vernetid og hvor lenge varer den?
- Vernetid er den tiden rettighetene til et kunstverk, et åndsverk er vernet. Etter uløpet av vernetiden er det fritt frem å bruke og kopiere verket eller fremføringen for alle, uten å måtte be rettighetshaveren om lov eller betale for bruken.

7. Hvordan kan du kopiere bøker lovlig?
- For å kopiere bøker lovlig må man betale penger til en organisasjon som sørger for at rettighetshaverne får penger for kopieringen. I åndsverkloven kalles denne avtalen for en avtalelisens.

8. Hva er DRM?

- DRM er et amerikansk ord for kopisperre. Det står for Digital Rights Management. 

Kilde:
http://nettsamfunnet.wikispaces.com/5.+Opphavsrett+i+en+digital+verden (lastet ned 17.03.2014)

Filmanalyse - Tuba Atlantic

Studentfilmen "Tuba Atlantic" er en kortfilm som er regissert av  Hallvar Witzo og skrevet av  Linn-Jeanethe Kyed.  Den har blitt tatt godt i mot av det norske folk og filmen som tar utgangspunkt i en trist og alvorlig hendelse med humoristisk preg over det hele vant Student Academy Awards i 2011. I 2012 ble den 25 minutters lange filmen nominert til Oscar for beste kortfilm.

Handling og Miljø

Handlingen foregår på Trønderlagkysten hvor en grinete gammel mann bor.  Etter han en tidlig morgen kjenner smerte i brystet sitt får han klar beskjed fra legen. Han har kun har 6 dager igjen å leve.
Han er først nå klar for å begrave stridsøksen med broren etter å ikke ha snakket sammen på over 30 år. Han får ikke tak i han på telefonen og må derfor ty til andre midler. Han får hjelp av sin dødsengel og med knapp tid klarer de å få den store tubaen som Oskar og hans bror lagde når de var små til å virke og lage en stor lyd som når gjennom til Amerika hvor broen befinner seg. På denne måten oppnår han kontakt med broen som "responderer" på radioen og ber Oskar koble til telefonen sånn at de kan snakke. På denne måten har Oskar oppnådd det han ville før han kan finne fred og sovne inn.

Miljøet filmen er filmet i understreker handlingen. Stedet handlingen utspiller seg er rolig og ensomt og det er kalde grålige farger.

Karakterene
Karakterene vi blir mest kjent med er hovedkarakteren Oskar og den glade jenta som er Oskars dødsengel. Oskar er den som gjennomgår størst forandring i filmen. Han går fra å være bitter og sint person som ikke bryr om andre enn seg selv til å bli mer omtenksom og mild. Årsaken til Oskars utvikling er at han først møter mye motstand. Han er protagonisten i filmen og etter beskjeden om at han kun har seks dager igjen å leve har han ett mål. Han vil kontakte broren sin. Det er ikke så lett og en protagonist har ofte en motstander som hindrer en i å nå målet, kalt antagonist.
Oskar ser i begynnelsen på dødsengelen som antagonist, når hun for eksempel gir han sovepiller som gjør at han mister en hel dag. Andre faktorer som anses som antagonister er vinden som må blåse riktig vei for at tubaen skal virker og ikke minst helsen som gir han en tidsbegrensning. Man kan også fundere på hvilken rolle måkene har i kortfilmen ettersom det er satt stor fokus på dem. Måkene er brukt som et humoristisk virkemiddel som letter på stemningen i filmen. Oskar bruker mye tid på å skyte og lage feller for måkene, så man kan også konkludere med at de er et hinder som gjør at han mister tid til å nå målet.

Dramaturgi
Filmen innledes med at hovedkarakteren opplever en smerte i brystet og deretter ender opp på kontoret til legen.  Dette er det som setter i gang handlingen, altså at han finner ut at han har kort tid igjen å leve. Komplikasjonen oppstår når dødsengelen står på døren og hindrer Oskars mål. Med så mange avgjørende faktorer bygger spenningen seg opp mot om han klarer å nå målet eller ikke før det er for sent.
Etter hvert når dødsengelen ikke lenger er en motstand, men heller en medhjelper og vinden blåser riktig vei klarer de å sette i gang tubaen. Dette er vendepunktet og klimakset i filmen og spenningen trappes deretter ned. Han har nå nådd målet og får gjennom radioen vite at broren har hørt det og ønsker å gjenoppta kontakten. Det er ikke lenger noen konflikt mellom dem. Kortfilmen har fulgt dramaturgimodellen og klarer å skape og opprettholde interesse hos mottakeren. 

Filmatiske virkemidler
Det kommer tydelig fram at det er brukt mye tid på filmingen og riktig utsnitt i denne kortfilmen. Utsnitt som er brukt er blant annet heltotal, hvor man får med omgivelsene i bildet i tillegg til hele fokuspunktet. Det er også brukt total og halvtotal hvor det er mindre fokus på omgivelsene og mer fokus på fokuspunktet. I noen deler av filmen er det zoomet nærmere inn på gjenstander for å skape en effekt, for eksempel når Oskar setter ringt rundt den 6 dagen og når han river av lapper fra kalenderen.
Det meste av filmingen foregår i normalperspektiv hvor vi ser handlingen i øyehøyde. I noen deler av filmen filmes det i froskeperspektiv, som vil si at kameraet er plassert under øyehøyde.
I filmen er det myke klipp og en klipperytme som gjør at det får en fin flyt og rolige overganger.

Filmens budskap
Man kan tolke budskapet i filmen som at man må leve hver dag som om det er den siste. Oskar har i motsetning til mange andre fått vite konkret hvor lenge han har igjen å leve og ønsker derfor og nå et mål før han dør. Ettersom man i de fleste tilfeller ikke vet hvor lenge man har igjen å leve bør man sette pris på den lille tiden man har på jorden og gjøre ting før det er for sent.

Vurdering av filmen

Jeg syns filmen var bra satt sammen og at det var god bruk av vinkler og kameraposisjoner. Musikkvalgene og oppbyggingen av filmen fungerte svært bra og fanget interessen min og selv om jeg kunne forutse litt av handlingen var jeg nysgjerrig på hvordan det ville utspille seg og hvordan karakterene ville forholde seg til hverandre utover filmen. Skal jeg kommentere noe er det i så fall at skuespillerne kunne vært litt mer troverdige i spillingen. Ellers syns jeg at det var en god film med et tankevekkende budskap hvor man ikke skal ta dager for gitt og ikke vente til siste øyeblikk med å nå målene sine.

Bilder:
- https://www.google.no/search?q=tuba+atlantic&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=y7GAUqv0F-Pj4QSwhoCIBw&ved=0CAcQ_AUoAQ&biw=1366&bih=667#facrc=_&imgdii=_&imgrc=-mDvgnUBgFfhtM%3A%3B2UhhZS2efaTpFM%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.lagofest.org%252Fblog%252Fwp-content%252Fuploads%252F2012%252F07%252FPlakat_Tuba_Atlanti_233042p.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.lagofest.org%252Fblog%252Ftuba-atlantic-conquista-il-pubblico%252F%3B450%3B675

- https://www.google.no/search?q=tuba+atlantic&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=y7GAUqv0F-Pj4QSwhoCIBw&ved=0CAcQ_AUoAQ&biw=1366&bih=667#q=dramaturgimodellen&tbm=isch&facrc=_&imgdii=_&imgrc=x9kpFnDAxhhZFM%3A%3Bi6t8Hae19JGlkM%3Bhttp%253A%252F%252Frikkeaap.files.wordpress.com%252F2013%252F01%252Futen-navn.png%3Bhttp%253A%252F%252Frikkeaap.wordpress.com%252F2013%252F01%252F24%252Fuke-456-dramaturgi%252F%3B1500%3B656

Kamera Innstillinger

Vi hadde en oppgave hvor vi skulle ta bilder og teste ut forskjellige innstillinger og funksjoner på kameraet.

Under her har jeg tatt et bilde som ble veldig mørkt, så jeg "autofikset" det i Pixlr Express.
Eksponeringstiden er 1/1000, siden jeg ville ha med alle detaljer og få med alle vanndråpene.

På dette bildet har lukketiden vært 1/10, siden vi ville ha en annen effekt på vann i bevegelse. Det var viktig å holde kameraet stødig slik at ikke mer en vannet skurret. 

På det siste bildet her har innstillingene vært:
Eksponeringstid: 1/60
ISO: 400
Blenderåpning: 1.6
Redigert i Pixlr Express.

Bowling for Columbine

Bowling for Columbine er en dokumentarfilm  som er regissert av Michael Moore og utgitt i 2002. Den er både  tankevekkende og svært kritikerrost.  Filmen baserer seg på våpenkulturen i USA og årsaken til hvorfor dødsraten er så høy med våpen i motsetning til andre steder. I filmen reiser  Michael Moore forskjellige steder og forhører seg med personer. Han tar utgangspunkt i hendelser gjennom våpenhistorien til USA, blant annet massakren på Columbine High School i 1999. Han stiller mange viktige spørsmål for å finne ut av hvorfor våpen blir brukt så mye mer i USA enn i for eksempel Canada. Filmen er alvorlig og som sagt tankevekkende, men har et preg av humor over seg. 

Medias påvirkning

Media er overalt og  har en stor påvirkningskraft på de fleste av oss. En avis kan skrive om samme sak, men vinkle slik de vil at vi skal se det.  Media er en viktig del av ikke bare hverdagen vår, men også for samfunnet. Gjennom tv og internett kan du få vite hva som skjer på andre siden av kloden. Påvirkningen til media kan føre med seg både positive og negative sider.

Mediepåvirkningen blir delt inn i tre teorier:

1. "Teorien om de allmektige mediene"
   Folk som deler denne teorien mener at mediene har en sterk påvirkning på mottakerne. I dokumentaren finner vi folk som mente at sangeren Marilyn Manson som alltid har sterke meninger og tekst som skiller seg ut i sangene, har påvirket blant annet unge mennesker til å utføre voldelige handlinger.
   Det menes også at voldelige filmer og tv-spill bidrar til dette.

2. "Teorien om de avmektige mediene"
   Her har mediene liten eller ingen påvirkning på mottakerne. Det menes også at personlig kommunikasjon har mye større påvirkningskraft enn massekommunikasjon. Et eksempel fra filmen er at til tross for at Japan og Tyskland har mye historie med våpen og vold, har USA mye høyere dødsrate med våpen enn det de har.

3. "Teorien om de mektige mediene"
   Både Marilyn Manson og Michael Moore mener at mediene påvirker men at de ikke påvirker handlinger. Et begrep vi kan bruke i denne sammenhengen er kultivasjonsteorien som vil si at  mediene har en langsiktig påvirkningskraft. Hører du noe gjentatte ganger på nyhetene eller at det står skrevet i avisen vil dette kunne gi et spesielt inntrykk av noe og påvirke ditt syn på det.

            Min mening

Jeg syns ikke at man kan bruke mediene som en unnskyldning til å utføre voldelige handlinger. En hver person står for sine egne handlinger uansett hva. Jeg klarer ikke helt å plassere meg selv i en av kategoriene, men i så fall hadde det nok vært den siste teorien "Teorien om de mektige mediene" ettersom at jeg tror at blir man fortalt noe gjentatte ganger kan ens synspunkt bli påvirket.

Bilde: http://www.google.no/imgres?um=1&hl=no&sa=N&biw=1366&bih=667&tbm=isch&tbnid=SsEq9Q8VK8lF6M:&imgrefurl=http://1staenglish.wikispaces.com/Bowling%2Bfor%2BColumbine&docid=e4BC4ENXXxckIM&imgurl=http://1staenglish.wikispaces.com/file/view/bowling-for-columbine_quad.jpg/141344933/bowling-for-columbine_quad.jpg&w=369&h=280&ei=E7iTUNOcCM_Jswb_2oHYDw&zoom=1&iact=rc&dur=6&sig=108369006770369978876&page=1&tbnh=158&tbnw=209&start=0&ndsp=19&ved=1t:429,i:74&tx=148&ty=22

Reklameanalyse: Sunsilk

Denne plakaten er ment som reklame for Sunsilk sin shampoo og balsam.  Reklamen er rettet mot nordiske jenter som ønsker å få skinnende hår med volum. Plakaten sier: "Fantastisk nyhet til flatt og livløst nordisk hår". Dette for å "treffe" jenter med slik hårtype som plakaten beskriver.  Målgruppen reklamen vil nå ut til jenter og kvinner  mellom 15-35.

Plakatbildet viser et stort bildet av en kvinne med lyst hår og som vifter med håret. Det er to grønne flasker som står oppå vann i bevegelse. Bildet viser også direkte tekst som nevnt ovenfor og med stor skrift står det: "Maks volum & glans". Nede i venstre hjørnet står det med mindre skrift "Med naturlige styrkende mineraler". Under der igjen er det fire små bilder ved siden av hverandre.

Overskriften prøver å lokke lesere med grønn stor skrift som er skrevet i store bokstaver.  Overskriften formidler også hva slags virkning shampoen og balsamen har på håret. Teksten nede i venstre hjørnet forklarer i hovedtrekk hva shampoen og balsamen inneholder. Under der igjen er det bilder for hvordan produktene behandler håret. Reklamen inneholder både fakta og bilder og gir derfor inntrykk av å være troverdig ovenfor leserne.
Fargene på plakaten er friske og duse. De har valgt å bruke fargen grønn på teksten i bildet og på produktflaskene. Grønn i denne sammenhengen gir et sunt og friskt inntrykk og symboliserer naturens farger. Dette har en sammenheng med produktet ettersom det er brukt naturlige mineraler. Balsamen er litt dusere og lysere i fargen og står litt i bakgrunnen  av den grønne shampoflasken.

Plakaten får frem det den vil formidle med bilder og tekst som passer bra til hverandre. Modellen som er avbildet på plakaten gir en intens øyekontakt. Dette er noe man legger merke til så fort man ser på plakaten og det fanger interesse.

I dagens samfunn er det stort fokus på utseende, noe annonsen utnytter. Annonsen viser en pen ung kvinne med stort blondt hår. Dette er et ideal for mange unge jenter og de kan derfor bli mer fristet til å kjøpe produktet.

Jeg vil si at budskapet når fram til ønsket målgruppe, ved hjelp friske farger, lokkende tekst og bildet av en pen modell som har utfra reklamen har brukt produktet på sitt eget hår. 

Intervju: Ida Ersland

På veien til LIPA

Ida Ersland (17) er en elev på Nordahl Grieg skole i Bergen som nå tilbringer sitt andre år på skolen.

Sang og musikk har alltid vært en viktig del av Ida sin hverdag, enten det har gått til sangtekster eller noter.

Allerede i en alder av 4 sang hun for full hals i søråshøgda barnekor, hvor hun gikk til hun fylte 12 år.

Ida har store ambisjoner når det gjelder fremtiden, etter vidergående vil hun studere i Liverpool.

Publisert 30.08.2012

Av Kristine Ersland

Den glade jenten fra Bergen har aldri takket nei til å stå på scenen, hvor hun både har spilt sketsjer i skolestykker og sunget solo i Edvard Grieg hallen.  

LIPA

Jeg spør ida om hvilke tanker hun har angående videre utdanning, hvor hun engasjert begynner å fortelle

- Min store drøm er å komme inn på LIPA i Liverpool. Jeg elsker å både synge og å spille gitar, og håper dette er noe jeg kan drive på med i fremtiden. 

LIPA(The Liverpool Institute for Performing Arts) er en kjent skole i Livepool,  hvor man blant annet kan studere musikk. Hvert år er det flere tusen studenter som søker seg inn, men det er kun et fåtall som får skoleplass.

Ida øver aktivt på gitaren hver dag samt vokal. Hun gjør det som må til for å få tildelt en skoleplass.

Selv om det er LIPA som er det store målet, er ida fast bestemt på å studere i utlandet og tar det ikke som et tap om hun ikke kommer inn på LIPA.

- Jeg skal studere i utlandet, og kommer jeg ikke inn på LIPA finner jeg en annen skole.

Låtskriver

17 åringen er usikker på hvilke vei hun vil ta etter LIPA, men stresser ikke med å finne det ut heller.

Er det noe hun derimot er sikker på, så er det at hun vil produsere egen musikk.

- Jeg ønsker å skrive mine egne låter som jeg håper de fleste vil like.

Hjemmesiden til LIPA: http://www.lipa.ac.uk/